Bjørnstjerne Bjørnson

„ Men livet består ikke av ord. Livet består av realiteter.“

Dette er et sitat av Bjørnstjerne Bjørnson som var en norsk forfatter og dikter på 1800-1900 tallet. Bjørnson levde et sosialt liv og han var svært samfunnsengasjert. Han skrev mange debattinnlegg og artikler, og han hadde sine formeninger om det meste. Som nasjonsbygger gjorde Bjørnson en stor innsats for det kulturelle og politiske i Norge.

I hans tekster møter vi forskjellige personer, som viser forskjellige trekk fra den norske folkekarakteren. Ved hjelp av denne samlede felles folkeånden kommer det nasjonale fram i diktinga hans. Bjørnson skrev mange bondefortellinger i løpet av sitt forfatterskap, og han bruker hovedpersoner fra de norske bygdene. Det blir tolket at Bjørnson mening var at bøndene hadde de ressursene som trengtes for å lykkes som menneske. Fortellingene skulle være med på å gi bøndene selvtillit og at de skulle kjenne seg igjen i hans dikting. Det var ei viktig tid der bøndene var sentrale personer i den norske nasjonsbygginga.

[http://tinyurl.com/dckwa8] – Sitat
[http://tinyurl.com/d4w7of] – Bilde

Peer Gynt - en tönt

I utdraget „Et öga rött“ blir Peer Gynt framstilt som en dum person,. Jeg-personen skriver bare om de negative og dårlige sidene hans, og dette stiller han i et dårlig lys. Han skriver at Peer dust hadde vært et mer passende navn istedenfor Peer Gynt på karakteren i stykket. Det blir også skrevet at han er ute etter damer og at han bodde sammen med en trollfamilie. Hans synes stykket som ble skrevet av en nordmann for flere hundre år siden var veldig rart og at språket var „jævlig speisa.“

Det gikk ganske greit å lese stykket på svensk, bortsett fra noen enkelte ord. Han skriver at Peer Gynt er en tönt, noe som vil si at han er en dust. Oversetteren får med det meste når han oversetter utdraget fra svensk til norsk, men det er oversatt fra ord til ord, derfor blir setningsoppbygginga feil og veldig rar.

Peer Gynt, som ble skrevet for snart 140 år siden, har blitt et av mesterens hyppigste oppførte skuespill verden over, og det blir i dag regnet som et sentralt innslag i verdensdramatikken. Stykket er veldig aktuelt både da det ble skrevet og nå, og det taler til mennesker i alle tidsaldre og verdensdeler,og dette tror jeg er på grunn av at under den nasjonalromantiske overflaten skjules det noe som ettertrykkelig sprenger grensene for det spesielt norske, som er preget av skikkelser og handlingsmønstre fra de norske sagn og eventyr.

Det nasjonale gjennombrotet i Noreg

- Korleis fekk bondekulturen status blant overklassen?

Folkedikting var mest kjend hjå bønder og bygdefolk rundt 1840. Folkedikting var ei munnleg overlevering. Wergeland siterte: « Man må til fjells for å finne den, og da må man forstå sproget og det gjør man i alminnelighet ikke» Folkekulturen blei fort kjend blant byfolket, og det skjedde i den perioden da overklassen jakta på den norske eigenarten, den norske folkeånda. Bygdekulturen og bøndene var svaret på denne norske folkeånda. Asbjørnsen og Moe er ein av grunnane til at bygdekulturen vart kjend blant overklassen, dei reiste rundt og skreiv ned det dei høyrde og fekk det på trykk. Dette vart underhaldning blant borgarskapet i byane, spesielt ungane. Folkekulturen var sterkt med på det nasjonale gjennombrotet i Noreg, og dette blei kalla nasjonalromantikken.

Sofie's verden

Universalromantikken

Romantikken; er det vi kaller Europas siste store kultur epoke.
Vi skiller mellom to former for romantikk, universalromantikken og nasjonalromantikken.
Folk i universalromantikken var mest opptatt av naturen, verdenssjelen og det kunstneriske geniet. Denne formen for romantikk vokste først og spesielt i en by kalt Jena rundt omkring år 1800.

Særtrekk ved romantikken og nasjonalromantikken

a) Romantikken var Europas siste «fellesholdning» til tilværelsen.
Enkelte av opplysningstidens tenkere pekte på følelsens betydning, men da var det nettopp som en kritikk mot den ensidige vekten av som ble lagt på fornuften -> hovedstrømmen i det tyske kulturlivet. Kant pekte på hvor viktig «jeg'ets» bidrag til erkjennelse er -> «fritt fram» for enkeltindividet til å gi sin egen fortolkning av tilværelsen. Romantikken var et byfenomen, og en typisk romantiker var en ung mann, og mange var studenter. Romantikerens plikt var var å oppleve livet, eller å drømme seg bort fra det. Et av de viktigste trekkene ved romantikken var naturlengsel og naturmystikk. Naturen var et eneste stort «jeg». Den bidrog til å styrke den enkelte nasjons følelse av egen identitet.

b) Nasjonalromantikerne var opptatt av «folkets» historie, «folkets» språk, i alt den «folkelige» kulturen. Folket ble betraktet som en organisme som foldet ut sine iboende muligheter, som naturen og historien. Betraktet både planter og folk som en organisme, diktverk var også en organisme, språket var en organisme og naturen i sin helhet var en organisme. Dermed kan man si at det var ikke noe stort skille mellom «nasjonalromantikken» og «universalromantikken».

Bilde er hentet fra: http://spenn2.cappelen.no/aim/cappelenprod/2/82/6/storage/file.image.jpg/Scale?geometry=300x300%3E

"Typisk norsk"

Niklas Claesson har forskjellige meninger om hva som er typisk norsk,
blant annet der religion setter stort preg på samfunnet.
Vår tradsjonelle "sunne" matpakke, brødskive med brunost.
De store selskapene Carlsberg/Ringnes og Coca-Cola som dominerer på markedet.
De dyre bensin prisene, og våre dyre biler som tar opp parkeringsplassene.

Julius Cæsar

Jeg skal lage en skriftlig oppgave av Julius Cæsar.
Julius Cæsar hører til kapittel 2 i historie boka - Den greske og romerske antikken.
Siden vi skal begynne med dette nå, så burde det bli vist fram litt tidlig i semesteret.

Kva gjer Bayeux-teppet til ei historisk kjelde?

Eit utsnitt frå teppet


Bayeux-teppet viser det stridsutstyret, dekorasjonane og symbolane som vart brukt frå tida etter slaget ved Hastings i 1066. Ved å innehalde fanemerker og skjolddekorasjonar viser det utviklingsstadiet for kjenneteikn frå tida før heraldikken, som oppstod på 1100-talet. Det inneheld blant anna eit utsnitt frå da Vilhelm frå Normandie beseiret dei engelske styrkane i eit avgjerande slag ved byen Hastings. Det er i dag stilt ut i den franske byen Bayeux.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Bayeux-teppet
Tidslinjer 1, s.152