Auggie Wrens juleforteljing

Ein juleforteljing handlar om jula, om å utføre utføre gode gjerningar, og vere godhjarta. I førjulsstria oppstår det ofte problemar og konfliktar, og det er da det er viktig å gjere gode gjerningar. Dei beste juleforteljingar handlar om ønskedraumar, eventyr for vaksne. Auggie assosierer ei juleforteljing med sentimentale og tåredrypande historier.

Auggie Wren gjer ei god gjerning, og det er vel eigentleg det jula handlar om. Ved å besøkje den gamle dama, gjer han ho glad. Han gjer noko som gleder ho. Han greier ikkje å skuffe ho, og seie at han ikkje er barnebarnet hennar. Ved å gjere dette og spele barnebarnet hennar gjer han ho glad, og han gjer ei god gjerning.

Eg trur han ikkje vil røpe namnet sitt, fordi han skammar seg litt over det han gjorde. Det at han utgav seg for å vere barnebarnet til den gamle og blinde dama. Sjølv om han gjorde noko bra for denne gamle dama, så gjorde det ikkje opp for at han stal eit av kamrane hennar. Folk som les denne historia vil kanskje dømme han for denne handlinga, og at dei vil tru på det han skriv. Han vil ikkje bli framstilt som ein lov ulydig mann, som gjer kriminelle handlingar.

Den lokale tobakkskiosken som ligg på hjørnet i sentrum av Brooklyn er hovudplassen i denne historia. Alle historiene er fletta rundt denne, og tida utløpar seg. Han går tilbake i tid, når han fortel historia om den gamle blinde dama, julemiddagen og kameraet. Det at han tek bilete av akkurat det same krysset kvar dag på same tid, visar at kvar dag er ulik, og at det foregår ei utvikling av plassen.

Auggie Wren juleforteljing handlar ikkje berre om ein ting, det er fleire historier som kjem fram i denne forteljinga. Tobakkskiosken er sjølve sentrum i historia, og det er fleire utløp til andre historier. Når Paul skal skrive ei juleforteljing, og han ber om hjelp frå Auggie, da får vi ei ny historie inn i sjølve hovudhistoria. Historia om den gamle dama, som Auggie besøkjer.

Den store reisen

"Den store reisen" er en serie som går på NRK1 på lørdager. Denne serien handler om tre norske familier som blir sendt til primitive forhold i forskjellige lokale stammer i andre deler av verden. En av de tre familiene er familien Berg, de er i en ørken i Namibia hos Himbaene.

Det oppstår en situasjon i episode 2 når de skal legge seg den første kvelden.

Hos Himbaene er det veldig stort skille mellom barn og voksne, kvinner og menn.

Reidar og Karin skal sove sammen med høvdingen og hans kone, mens jentene skal sove i en annen hytte sammen med de andre unge jentene i stammen. Dette har de veldig vanskelig for å godta, jentene vil sove sammen med foreldrene sine. Etterhvert for de overtalt til å få sove sammen i høvdingens hytte, men selv om de for lov til å sove der synes de det er forferdelig. I løpet av natta flytter de seg ut og legger seg under et tre.

Jeg synes de oppfører seg barnslig, selv om de ikke er vant til slike forhold, burde de respektere Himbaenes regler og tradisjoner. På grunn av dem må Himbaene bryte en lang tradisjon og skikk. Når en himba kvinne prøver å kommunisere med Ida, å gi henne en klem for å få henne til å forstå at de er glad for at de er der svarer hun: " Ikke ta på meg." "Vi tåle itt å bli skitten." Der blir det vist at det er veldig vanskelig å kommunisere, selv om de også bruker kroppsspråk.

Bildet er hentet her.

Norsktimen 03.11.08

I norsk timen på mandag skulle vi lære om taksonomi. Vi skulle svare på spørsmål fra tre ulike nivå. På første nivå skulle vi bare fremheve fakta fra en tekst eller en film. På andre nivå skulle vi forklare, sammenligne, analysere eller argumentere. På tredje nivå skulle vi evaluerer, vurdere og forutse eller bruke en regel. Vi fikk også utdelt spørsmål til utdraget, «Niels Klims reise til den underjordiske verden», ved å svare på disse spørsmålene skulle vi finne kulturkonteksten i utdraget. I slutten av timene leverte vi inn svarene på spørsmålene som vi fikk om Niels Klim. Jeg mener dette er en bra måte å jobbe på, og vi lærer ganske mye av dette.

Bilde er hentet fra: http://depesjer.no/var/plain/storage/images/media/nyhetsrelatert/personer/holberg_ludvig/46852-1-nor-NO/holberg_ludvig_articleimage.jpg

Grunnlag for makt og rikdom i Norge i forhistorien

Oppgave 3 s.72

„Gjør rede for ulike forhold som
kan ha gitt grunnlag for makt
og rikdom i Norge i forhistorien.“

Rundt 5000 år f.Kr fikk fangstfolket i Finnmark og kulturer lenger øst og sør kontakt (Finland og Russland). Denne kulturelle kontakten var svært viktig for utviklingen. Handelen mot øst ble snarere og mer organisert, vi fikk keramikk og noen bronsegjenstander importert inn i Norge, sannsynligvis i bytte mot pels. Senere kom også jernet til Nord-Norge. Det første jernet kom til Norge rundt 600-700 år f.Kr, og jern ble senere det vanligste bruksmetallet i Norge. Jernet var svært viktig for utviklingen i Norge. Jordbruksredskapet ble laget av jern, og det gjorde arbeidet lettere=> et mer intensivt jordbruk, lettere livsgrunnlag for flere mennesker. Det ble større åkrer, bedre avlinger og flere gårdsbruk => økt folketall => større forskjeller i samfunnet (Høvdingsamfunn). Det økte folketallet => større konkurranse og kamp om ressurser. Det vokste fram maktsentre ved Norskekysten, og der ble kontakten med utlandet kontrollert. Utveksling av varer skapte makt og rikdom. Norge tok opp kontakt med romerriket, og dette førte til en større samfunnsendring => økt militarisering av samfunnet. Kontroll over strategiske områder skapte grunnlaget for makt og rikdom. På 700-tallet ble det bygget seilførende skip=> økt samferdsel og handel.

Kilde: Historie boka; Tidslinjer 1
Kap.3

Greske nyvinninger

Vi har mange eksempler på greske nyvinninger innenfor kunst, vitenskap og kultur.

- Det greske alfabetet.
- Sokrates ( 470-399) la grunnlaget for dagens etikk, dette gjorde han ved å hevde at mennesket bare fikk kunnskap om hva som var best for dem, og at dette ville påvirke de til å gjøre gode gjerninger.
- Troen til grekerne dannet et grunnlag for dagens filosofi og vitenskap.
- Det kom også en ny vitenskap, og den gikk på teorier om at verden består av bitte små partikler, atom. Det ble også sagt at sykdom har en naturlig årsak, og dette skapte igjen grunnlaget for legevitenskapen.
- Aristoteles ( 384-322) la grunnlaget for biologien, han konsentrerte seg om å skape orden i den verden vi i dag ser. Han påviste også slektskap mellom planter og dyr.
- Det var den greske kulturen som dominerte, men den var spredd over store områder. Denne dominerende kulturen ble kalt hellenisme, og den greske litteraturen var katalogisert og samlet i bokruller som fantes i biblioteket Alexandria. Desse var med på å utvikle den hellenistiske kulturen.
- Demokrati, innført i 507 f.Kr. – (Athen)

Jeg skal se nærmere på den greske nyvinningen, demokrati:

Demokrati ble først innført i Athen 507 f.Kr. Athen hadde direkte demokrati, noe som ville si at alle innbyggerene kunne stemme, bare de var menn og over 25 år. De måtte ha borgerrettigheter, men de kunne også gjerne ha jord. Slaver, frigitte slaver og kvinner er noen eksempler på de som ikke kunne stemme. De rikeste og de med god utdanning var de som hadde mest innflytelse på demokratiet. Noen av de viktigste kjennetegnene til det athenske demokratiet til det demokratiet vi har idag er at alle kan delta i politikken, at det er flertallet som styrer og at alle er like for loven. Hovedsaken er at folket skal bestemme, folkestyre.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Demokrati

Bilde er hentet fra: http://www.jasiden.no/bilder/diverse/illustrasjon/demokrati.jpg

Barokken

"Domine quo vadis?"

«Domine quo vadis?» er malt av Annibale Carracci, ca.1602 e.kr.
Dette bilde viser da Kristus møtte Peter ved Via Appia med korset sitt. Peter som var på flukt fra byen spør hvor Herren har tenkt seg. Han svarte at han var på vei til sin korsfestelse i Roma. Etter at Peter har skjønt hva Herren mente, vendte han tilbake til Roma for sin martyrium.

Annibale Carracci har stor lidenskap for landskap, noe som han viser i dette bildet. Han var opptatt av den menneskelige anatomiens oppbygning. Bildet kunne minne om Rafaels og Michelangelos maleri på grunn av personskildringen. Bildet karakteriserer av naturalismen, og klassisismen.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Annibale_Carracci

http://no.wikipedia.org/wiki/Bilde:Domine,_quo_vadis%3F.jpg

Tegneserie

Tegneserie laga til utdraget "19. April 1566" fra Bergens kapitelsbok.

Oppgaver til Hamlet

a) Knyttet opp mot det som står i det korte utdraget, tror jeg kanskje dette handler om Hamlet's tanker om å leve videre, eller å dø.
b) Hamlet står foran et valg, og han vet ikke hva han skal gjøre. Han er kanskje redd for å ta ansvar? Han er redd fra hva som skal skje etter døden, og han tenker også mye på hva som skal skje.
c) Han tenker det er enklere å leve et liv som han er kjent med, og som han vet noe om. Enn å gå til et noe nytt og ukjent som han ikke vet noe om. Han er feig ovenfor betrakningene som han kan få ved sitt valg.
d) Han mener at det gjør deg feig og at du mister handlingskraften og besluttsomheten.
e) Jeg vil kanskje si at Hamlet er veldig usikker på seg selv. Han er redd for å ta ansvar, og han er redd. Jeg vil kanskje beskrive han som dumdristig

Sokrates

Sokrates levde på 1400-tallet f.kr.
Han var en filosof fra antikken i Hellas.
Platon har skildret Sokrates som en fornuftig mann som følget sin indre guddommelige stemme.
Han var veldig begeistret av skjønnhet, han var likegyldig til sine sønner, men hjertlig opptatt av utdannelsen til innbyggerene i Athen.
Sokrates stilte bare spørsmål, fordi da kunne han kaste fra seg sine fordommer ved å tvinge sine partnere til å erkjenne at deres meninger var fordommer. Han ville få mennesker til å tenke selv, og til å ta for seg konsekvensene av sine egne påstander.
Han hadde meninger om at alminnelig verdier og normer fantes. For å kunne foreta seg en riktig handling måtte man ha riktig kunnskap. Dette vil føre til lykke, og det ville igjen medvirke til et bedre samfunn.
Hans tanker og hans liv er i dag en viktig inspirasjon for dagens filosofer.

Oppgave 9 s.51

Hva er en skald:
Skald var en historieforteller og norrøn dikter.
En skald hadde en viktig funksjon; Han skulle dikte kvad om kongens bedrifter.
Et eksempel på en skald var, Sigvat Skald, fra Island.
Man skrev ikke ned skaldene, men man leste dem foran store befolkninger, en kunne også synge dem.

Hvilken rolle hadde skalden i samfunnet:
Siden en skald ble ansatt av kongen selv, kunne man tenke seg til hvilken rolle skalden hadde i samfunnet. Det kunne også hende at de reiste rundt omkring på besøk fra fyrste til fyrste og fortalte hyllingskvad til fyrsten. Noe som også kunne fortelle hva slags rolle de hadde i samfunnet ville være at de fikk store og rike gaver som en gullring og dyre klær. At man diktet kvad til kongen økte statusen til både kongen og skalden, og dette arbeidet var offentlig.

Hva var det ved samfunnet som gjordet at skalden fikk en slik rolle:
Noe som gjorde at han fikk en slik rolle ville kanskje være at han var flink til å underholde. Samfunnet ville kanskje ha noe mer underholdene i hverdagen, noe som kunne avkoble dem fra arbeidet. Skaldene kunne kanskje framstilles som middelalderenes underholdere/komikere.

Oppgave 2 s.25

Elektrisitet

Jeg vil si at elektrisitet var en viktig teknologisk nyvinning fordi det var en utrolig viktig faktor i den moderne utviklingen. Det ble bygget mange fabrikker, som igjen skapte mange flere arbeidsplasser og yrker.
For eksempel lys, er en type elektrisitet som spiller en stor rolle i Norges hverdag, og for eksempel varme. Elektrisitet er et stort område, det finnes utrolig mange forskjellige typer elektrisitet. Noe som gjør det utrolig mye viktiger for mennesker idag, derfor mener jeg dette er en viktig teknologisk nyvinning.

Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det?

Utdraget jeg har lest er hentet fra boken "Kva tåler så lite at det knuser om du sier namnet på det?"

Boken er skrevet av Bjørn Sortland.

Det tar plass på en fest, der Markus treffer Ingrid. De kommer i kontakt med hverandre ved at Markus spør om han kan få bomme en røyk. De begynner å snakke om hva Markus jobber med, dermed får Markus vite hvordan han kan treffe henne igjen. Siden Markus jobber med å lempe bagasje på en flyplass, og at Ingrid skal ta fly noen dager senere, finner han ut en måte han kanskje kan få kontakt med henne igjen. Han klarer ikke å slutte å tenke på henne de neste dagene.
Den mandagen da Ingrid sa hun skulle reise, leter han desperat etter en koffert det står Ingrid på, etter en stund finner han den, tror han. Han putter oppi en lapp der det står mobilnummeret hans og et sitat: " Ein engel passa på deg under heile flyturen."

Jeg tror at hun kommer til å kontakte ham, og at de kommer til å få nærmere kontakt med hverandre, eventuelt kjærester. Jeg tror kanskje jenta lider av en sjukdom, siden hun blir beskrevet som tynn, blek og skallet. Kanskje hun har kreft, eller noe lignende. Det at hun røyker kan bekrefte dette.

Rein Tekst

Rein tekst er landets største leselystaksjon for vidregående skole. Målet med denne aksjonen er å gi elevene leselyst, og gi de gode leseopplevelser. Rein tekst er den boka som blir gitt ut til elevene. Du kan også være med i en konkurranse der du får oppgaver/spørsmål knyttet til de forskjellige utdragene. Du kan få premier ved å bli med i denne konkurransen, dette er for å pirre leselysten til de nye gruppene, og la de få innsyn i litteraturen utenom pensum.
Aldersgruppen for å være med er 16-19 år.

Utdragene fra boka er hentet fra norsk samtidslitteratur, og oversatte tekster fra verdenslitteraturen. Det er lagt opp til at du både kan svare individuelt og i grupper. Rein tekst samarbeider med Litteraturhuset, Norsk Oversetterforening, Norsk kritikerlag og Norsk barnebokinstitutt. De vil benytte ungdommene som en ressurs i et arbeidet med å identifisere utfordringer for leselyst og hvordan de kan overvinnes. Du kan lese på både urdu, somali og arabisk.

http://www.foreningenles.no/nyheter/rein_tekst_2008