Den store reisen

"Den store reisen" er en serie som går på NRK1 på lørdager. Denne serien handler om tre norske familier som blir sendt til primitive forhold i forskjellige lokale stammer i andre deler av verden. En av de tre familiene er familien Berg, de er i en ørken i Namibia hos Himbaene.

Det oppstår en situasjon i episode 2 når de skal legge seg den første kvelden.

Hos Himbaene er det veldig stort skille mellom barn og voksne, kvinner og menn.

Reidar og Karin skal sove sammen med høvdingen og hans kone, mens jentene skal sove i en annen hytte sammen med de andre unge jentene i stammen. Dette har de veldig vanskelig for å godta, jentene vil sove sammen med foreldrene sine. Etterhvert for de overtalt til å få sove sammen i høvdingens hytte, men selv om de for lov til å sove der synes de det er forferdelig. I løpet av natta flytter de seg ut og legger seg under et tre.

Jeg synes de oppfører seg barnslig, selv om de ikke er vant til slike forhold, burde de respektere Himbaenes regler og tradisjoner. På grunn av dem må Himbaene bryte en lang tradisjon og skikk. Når en himba kvinne prøver å kommunisere med Ida, å gi henne en klem for å få henne til å forstå at de er glad for at de er der svarer hun: " Ikke ta på meg." "Vi tåle itt å bli skitten." Der blir det vist at det er veldig vanskelig å kommunisere, selv om de også bruker kroppsspråk.

Bildet er hentet her.

Norsktimen 03.11.08

I norsk timen på mandag skulle vi lære om taksonomi. Vi skulle svare på spørsmål fra tre ulike nivå. På første nivå skulle vi bare fremheve fakta fra en tekst eller en film. På andre nivå skulle vi forklare, sammenligne, analysere eller argumentere. På tredje nivå skulle vi evaluerer, vurdere og forutse eller bruke en regel. Vi fikk også utdelt spørsmål til utdraget, «Niels Klims reise til den underjordiske verden», ved å svare på disse spørsmålene skulle vi finne kulturkonteksten i utdraget. I slutten av timene leverte vi inn svarene på spørsmålene som vi fikk om Niels Klim. Jeg mener dette er en bra måte å jobbe på, og vi lærer ganske mye av dette.

Bilde er hentet fra: http://depesjer.no/var/plain/storage/images/media/nyhetsrelatert/personer/holberg_ludvig/46852-1-nor-NO/holberg_ludvig_articleimage.jpg

Grunnlag for makt og rikdom i Norge i forhistorien

Oppgave 3 s.72

„Gjør rede for ulike forhold som
kan ha gitt grunnlag for makt
og rikdom i Norge i forhistorien.“

Rundt 5000 år f.Kr fikk fangstfolket i Finnmark og kulturer lenger øst og sør kontakt (Finland og Russland). Denne kulturelle kontakten var svært viktig for utviklingen. Handelen mot øst ble snarere og mer organisert, vi fikk keramikk og noen bronsegjenstander importert inn i Norge, sannsynligvis i bytte mot pels. Senere kom også jernet til Nord-Norge. Det første jernet kom til Norge rundt 600-700 år f.Kr, og jern ble senere det vanligste bruksmetallet i Norge. Jernet var svært viktig for utviklingen i Norge. Jordbruksredskapet ble laget av jern, og det gjorde arbeidet lettere=> et mer intensivt jordbruk, lettere livsgrunnlag for flere mennesker. Det ble større åkrer, bedre avlinger og flere gårdsbruk => økt folketall => større forskjeller i samfunnet (Høvdingsamfunn). Det økte folketallet => større konkurranse og kamp om ressurser. Det vokste fram maktsentre ved Norskekysten, og der ble kontakten med utlandet kontrollert. Utveksling av varer skapte makt og rikdom. Norge tok opp kontakt med romerriket, og dette førte til en større samfunnsendring => økt militarisering av samfunnet. Kontroll over strategiske områder skapte grunnlaget for makt og rikdom. På 700-tallet ble det bygget seilførende skip=> økt samferdsel og handel.

Kilde: Historie boka; Tidslinjer 1
Kap.3

Greske nyvinninger

Vi har mange eksempler på greske nyvinninger innenfor kunst, vitenskap og kultur.

- Det greske alfabetet.
- Sokrates ( 470-399) la grunnlaget for dagens etikk, dette gjorde han ved å hevde at mennesket bare fikk kunnskap om hva som var best for dem, og at dette ville påvirke de til å gjøre gode gjerninger.
- Troen til grekerne dannet et grunnlag for dagens filosofi og vitenskap.
- Det kom også en ny vitenskap, og den gikk på teorier om at verden består av bitte små partikler, atom. Det ble også sagt at sykdom har en naturlig årsak, og dette skapte igjen grunnlaget for legevitenskapen.
- Aristoteles ( 384-322) la grunnlaget for biologien, han konsentrerte seg om å skape orden i den verden vi i dag ser. Han påviste også slektskap mellom planter og dyr.
- Det var den greske kulturen som dominerte, men den var spredd over store områder. Denne dominerende kulturen ble kalt hellenisme, og den greske litteraturen var katalogisert og samlet i bokruller som fantes i biblioteket Alexandria. Desse var med på å utvikle den hellenistiske kulturen.
- Demokrati, innført i 507 f.Kr. – (Athen)

Jeg skal se nærmere på den greske nyvinningen, demokrati:

Demokrati ble først innført i Athen 507 f.Kr. Athen hadde direkte demokrati, noe som ville si at alle innbyggerene kunne stemme, bare de var menn og over 25 år. De måtte ha borgerrettigheter, men de kunne også gjerne ha jord. Slaver, frigitte slaver og kvinner er noen eksempler på de som ikke kunne stemme. De rikeste og de med god utdanning var de som hadde mest innflytelse på demokratiet. Noen av de viktigste kjennetegnene til det athenske demokratiet til det demokratiet vi har idag er at alle kan delta i politikken, at det er flertallet som styrer og at alle er like for loven. Hovedsaken er at folket skal bestemme, folkestyre.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Demokrati

Bilde er hentet fra: http://www.jasiden.no/bilder/diverse/illustrasjon/demokrati.jpg